Hva er egentlig midlertidighet og hvorfor driver vi med det?

Vi kunne latt Kulturhavna ligge som den gjør i dag. Blanding av parkeringsareal og asfaltplass og glemt hele greia frem til detaljregulering av skole, bibliotek, Teatret Vårt og Kulturskolen. Det var tidligere ansett som for kostbart å skape noe som skal fjernes igjen og det var lite hjelp å finne i plan- og bygningsloven, noe som gjorde søknadsprosesser og tillatelser til et lite helvete. I dag er det større forståelse og kunnskap om verdien midlertidighet gir, både kommersielt og sosialt. Vi har også fått på plass lovverk og forvaltning som gir helt andre muligheter for midlertidig bruk og funksjoner og som sørger for blodtrykksvennlige søknadsprosesser.

Midlertidighet -> permanent. Midlertidigheten skal alltid peke til det som skal komme der permanent. I Kulturhavna skal det etableres kulturfunksjoner og da må midlertidigheten legge til rette for det. Ved å teste ut konsepter, mobilitet (hvordan folk beveger seg til og gjennom området) og arrangere ulike eventer sammen med andre, får vi prøvd ut hva som vil fungere i ferdige bygg. Det er veldig kostbart å sette opp store bygg i en by uten å vite om det man planlegger og programmerer faktisk blir brukt på den måten man ønsker. Derfor kan aktørene bruke midlertidigheten til å skaffe seg kunnskap og sørge for bedre programmering av ferdig bygg.

Midlertidighet har imidlertid en egenverdi som ikke er mulig å måle i penger. Den er en levende og døgnåpen medvirkningsarena. Gjennom at folk henger her, arrangerer ting, leker, spiller ball, spiser niste eller er på strikkecafe så finner vi ut hva folk som bor, lever og opplever byen egentlig savner og ønsker seg. Vi får vite hva som funker og hva som ikke funker og vi kan dermed utvikle hele Sørsida til et sted folk faktisk vil ha og et sted vi er sikre på at alle vil trives og føle seg velkommen. Det er det fagfolk kaller samskaping. Vi kaller det sunn fornuft.